Marginale identiteter i Brasil: aksept og forakt

Foto: Ben Tavener

Foto: Ben Tavener

Skeiv kultur og identitet i Brasil skiller seg ifra den norske. Homofobi og transfobi gjør det nødvendig å skape trygge miljøer for personer som ofte blir møtt med forakt i samfunnet.

Mange forbinder Brasil med karneval og homoaksept. Mange nordmenn reiser til de store byene, hvor miljøene ofte er synlige. Egne strandsoner for skeive, transpersoner ute på gatene og regnbueflagg ved de store gatene. Det eksisterer en bevissthet rundt LHBT+ personer i Brasil. På den andre siden eksisterer en svært konservativ, kristen del av befolkningen som opplever homofile som moralsk utålelige. En stor andel av befolkningen identifiserer som LHBT, men representerer også det landet som tar livet av flest skeive i verden [1]. Jeg husker selv veldig godt hvordan det var å flytte til sentrum av São Paulo. Lokalparken “parque augusta” var fullt av andre skeive gutter, hvor mange brukte “pajubá” for å snakke seg imellom. Mange praktiserte “candomblé” også, en brasiliansk religion med røtter fra Vest-Afrika. Byen hadde utallige fester og andre typer eventer rettet mot homofile, lesbiske og transpersoner. Verden var derimot veldig annerledes da jeg besøkte kameraten min i favelaen. Der var familien evangeliske kristne og sterk støttende av Jair Bolsonaro og en viss machokultur var utbredt.

I denne kronikken ønsker jeg å redegjøre for ulike former for skjevhet som eksisterer i Brasil, og hvordan brasiliansk LHBT+ identitet skiller seg fra vår egen opplevelse av kjønn og seksualitet. Kronikken kommer til å redegjøre for forholdet mellom “candomblé” og det skeive miljøet først. Deretter mer om “travesti”, en egen trans identitet i Latin Amerika.

Foto: Stian Møller. Tatt i favelaen, zona norte, Rio de Janeiro.

Candomblé: En religion med aksept og felleskap

Ofte forbinder man religion med kristendom, fordommer og marginalisering her i Norge. Dermed ble jeg svært overrasket av at mange skeive brasilianere praktiserer ulike religioner med røtter fra Vest-Afrika. De ulike afro-brasilianske religionene som “Candomblé” er mer åpne for skeive og transpersoner. Innenfor de ulike afro-brasilianske religionene, så er det å bli inkorporert av “orixas” [2] eller av en entitet [3] en sentral funksjon i religionen. En “orixa” eller en entitet, kommer iblant oss igjennom en person. De bruker vår kropp som et middel for å kunne få en fysisk tilstedeværelse. Av de mange ulike entitetene, er det ofte entiteter som kalles “pombagiras”, som inkorporeres av kvinner, travesti og homofile [4]. En “pombagira” er en gruppe av entiteter som er kvinnelige prostituerte og er assosiert med selvstendighet, promiskuitet og femininitet [5]. Mange i Brasil konsulterer “pombagiras” for å få råd i spørsmål relatert til sex og kjærlighetsliv [6]. Man kan si at “pombagiras” representerer en kvinnes seksualitet og frihet som ikke ofte er akseptert i samfunnet.

Det finnes flere sammenhenger mellom skeive og “candomblé”. “Pajubá”, som er et hellig kreolspråk for praktikanter av “candomblé”. Språket ble også et viktig verktøy for transpersoner for å kunne snakke skjult i offentligheten, ofte for å unngå politiet under militærdiktaturet [7]. Språket er i dag med på å skape en felles identitet mellom skeive er en viktig del av identiteten til LHBT+ miljøet [8].

“Candomblé”, på lik linje med skeive, er en gruppe med mennesker som faller utenfor det kristne og heteronormative, og blir dermed er en gruppe som blir marginalisert av storsamfunnet. Mange skeive i Brasil finner tilhørighet i candomblé, hvor det finnes aksept og et felleskap i en større grad.Jeg besøkte en “terreiro” [9] i en forstad utenfor São Paulo. Pai baru, som ledet “terreiro”en, var en gift homofil mann. Mange av personene med viktige funksjoner identifiserte seg som “travesti” og trans kvinner. I tillegg var mange av deltagerne homofile og transpersoner.

Foto: Stian Møller (2022). Bildet er fra en terreiro de candomblé, fra en forstad i São Paulo. Kvinnen i blå, mãe de santo- mãe tina, er en trans kvinne. og kvinnen i rosa, grandmother of saint- mãe valéria (hun med ryggen til kameraet), er travesti. Følg dem begge på Instagram: @valeria.alves.5076 og @babalorisajailson.

Mye mer enn trans kvinner

Travesti” er en synlig minoritet i Brasils byer. Gruppen er svært marginalisert, men har fått bedre vilkår enn før, selv om deres utfordringer som sosial utestengelse, hjemløshet, arbeidsledighet, vold og drap er fortsatt utbredt [10]. For eksempel, finnes det hendelser hvor paramilitære grupper med koblinger til staten under militærdiktaturet reiste rundt og tok livet av transpersoner for å renvaske byen for umoralsk oppførsel [11]. Ofte blir gruppen assosiert med prostitusjon, men det finnes også “travesti” som Liniker, en svart transperson som er en av Brasils største artister. “Travesti” kan også være politikere som Erika Hilton, en kjent brasiliansk trans politiker.

Hvorfor har transpersoner opplevd så mye motgang i samfunnet?

Brasil og skeivhet, en verden av motsetninger

Det skeive miljøet i Brasil står sterkt i strid med samfunnets forventninger. Storbyene skaper samhold og tilflukt for dem som er mest utsatt for homofobi og transfobi i bygdene. Med flere tiår med mobilisering og organisering av skeives rettigheter, har miljøet klart å slå frem viktige politiske avgjørelser som likestilling for likekjønnende ekteskap samt gjort homofobi kriminelt under loven. Samtidig er Brasil fortsatt verdensledende innenfor drap av homofile og transpersoner [12]. Skeive må fortsatt navigere et kristent, heteronormativt samfunn som står i kontrast til de sterke skeive miljøene i storbyene. I mellomtiden har de klart å bygge frem trygge oaser for dem selv.

...Lær mer: Travesti / Trans

Travesti” eller direkte oversatt til norsk, transvestitt, er et unikt begrep for transkvinner i Latin Amerika. De er ikke feil i født kropp og ønsker ikke nødvendigvis å fjerne alle mannlige karakteristikker [13]. Utrykket kommer ifra det latinske ordet transvestir, som betyr å kle seg ut som det andre kjønnet [14]. Det norske utrykket transvestitt omfatter ikke “travesti” på lik linje. Transvestitt på norsk brukes kun for mennesker som kler seg ut som det andre kjønnet, inkludert kvinner som kler seg ut som menn. For eksempel er det fornærmende å kalle en transkvinne for en transvestitt på norsk. “Travesti” derimot er et begrep som kan omfatte alle transkvinner i Latin Amerika.

Uttrykket “travesti” har lenge blitt brukt som et skjellsord mot transpersoner, men transkvinner har klart å ta tilbake ordet. De er ikke menn, men de er heller ikke kvinner, de er “travesti”, en egen gruppe. Det er ikke mulig å oversette utrykket korrekt til norsk eller engelsk. Det er heller intet skille mellom begrepene transkvinne og “travesti” på bakgrunn av hvem som har operert og presenterer seg mer kvinnelig.

Ofte har utrykket “travesti” blitt forbundet med prostitusjon, fattigdom eller generelt noe skittent, mens utrykket “trans mulher” (transkvinne) har blitt forbundet med en sosial akseptabel trans person. Forskjellen av bruken mellom begrepene i Brasil er derfor, til en grad, knyttet til klasse. Hvem som identifiserer seg som “trans mulher” og hvem som identifiserer seg som “travesti” er opp til hver enkel transperson og deres preferanser.

Mange transpersoner i Brasil foretrekker å kalle seg selv for "Travesti". Det nærmeste vi har begrepsmessig her i Norge for å beskrive denne gruppen av mennesker, er trans kvinner, som skaper mye forvirring siden historien og bruken rundt begrepet er annerledes. Derfor velger jeg å bruke “travesti” i anførselstegn istedenfor å bruke norske oversettelser. Det reflekterer gruppens ønsker, kultur og historie bedre enn våre egne begreper.

Fotnoter og kilder
[1] Mendes, Wallace Goes, and Cosme Marcelo Furtado Passos da Silva. (2020), “Homicide of Lesbians, Gays, Bisexuals, Travestis, Transexuals, and Transgender People (LGBT) in Brazil: A Spatial Analysis.” Ciência & saude coletiva 25, no. 5 pp. 1709-1722.

[2] Ordet er fra yoruba, det er ulike Helgener som har opprinelig tilknytting til vest afrika. Orixaene er helt sentrale til praksisene og tradisjonene til candomble. [3] Det finnes mange ulike entiteter innenfor de ulike tradisjonene, som ikke er orixa. Cablocos for eksempel, er en gruppe emd entiteter som er urfolk fra brasil. Det finnes mange ulike grupper for entiter, og hvem som bli inkludert i hvilke tradisjon og praksis, endrer seg fra terreiro til terreiro.

[4] Pereira, Pedro Paulo Gomes. (2019) in the poetics of incorporation, Queer in the Tropics: Gender and Sexuality in the Global South. p 69-87 Cham: Springer International Publishing.

[5] Pereira, Pedro Paulo Gomes. (2019) Queer in the Tropics, Queer in the Tropics: Gender and Sexuality in the Global South. p29-46, Cham: Springer International Publishing.

[6] Pereira, Pedro Paulo Gomes. (2019) in the poetics of incorporation, Queer in the Tropics: Gender and Sexuality in the Global South. p 69-87 Cham: Springer International Publishing.

[7][8] João Manuel de Oliveira. (2019). “Performativity of Pajubá”, Estudos feministas, 27(2). https://doi.org/10.1590/1806-9...

[9] Terreiro er en tempel, eller et sted hvor folk møtes for å tilbe orixa.

[10] Mendes, Wallace Goes, and Cosme Marcelo Furtado Passos da Silva. (2020), “Homicide of Lesbians, Gays, Bisexuals, Travestis, Transexuals, and Transgender People (LGBT) in Brazil: A Spatial Analysis.” Ciência & saude coletiva 25, no. 5 pp. 1709-1722

[11] Green, James N. “More Love and More Desire: The Building of a Brazilian Movement.” In The Politics of Sexuality in Latin America: A Reader on Lesbian, Gay, Bisexual, and Transgender Rights, edited by Javier Corrales and Mario Pecheny, 69–85. University of Pittsburgh Press, 2010. https://doi.org/10.2307/j.ctt5....

[12] Mendes, Wallace Goes, and Cosme Marcelo Furtado Passos da Silva. (2020), “Homicide of Lesbians, Gays, Bisexuals, Travestis, Transexuals, and Transgender People (LGBT) in Brazil: A Spatial Analysis.” Ciência & saude coletiva 25, no. 5 pp. 1709-1722

[13][14] Vartabedian, Julieta, 2018, Brazilian 'Travesti' Migrations: Gender, Sexualities and Embodiment Experiences. P 1-19 Cham: Springer International Publishing

Stian Møller
Tekstforfatter (Praktikant, LAG)
Lina Alvarez Reyes
Redaktør
Land